Chiafrø

Chiafrø kommer fra en blomsterplante i myntefamilien og navnet betyr på aztekisk «oljeaktig». De små frøene varierer i fargen fra hvitaktige til brun eller sort.

Bruken av Chiafrø kan spores tilbake til Aztekerne så tidlig som 3500 f.Kr. De små frøene var en av hoveddelene i deres daglige matforbruk sammen med blant annet mais. Chiafrø var også ansett som et hellig frø av aztekerne og ofte brukt i religiøse seremonier.

Rundt 1500 f.Kr og 900 f.Kr dukket Chia opp i Mexico og ble brukt av Teotihuacan- og Toltec folket som begynte også å bruke frøene på andre måter. Frøene ble brukt som medisin, malt til mel, mikset i drinker og presset til olje. Det er mulig at noe av populariteten kommer av at frøene enkelt kan lagres lenge og også lett å ha som matforråd på reiser.

Chiafrøene ble ofte satt i sammenheng med overnaturlig styrke. Krigere linket deres styrke til inntak av frøene og det gjorde også den meksikanske stammen Tarahumara som er kjent for deres løpere. Da spanjolene kom på rundt 1500 tallet ble Chiafrø bannlyst på grunn av bruken i religiøs kontekst, men overlevde i flere områder i Mexico. Kommersiell dyrking startet tidlig 1900 tallet i Argentina. I dag kommer Chia frøene også fra Mexico, Nicaragua, Guatemala, Bolivia og Australia. Nye patenterte varianter av planten er utviklet i Kentucky for dyrking i nordlige breddegrader i USA.

Frøene smaker veldig lite og absorberer opptil 12 ganger sin egen vekt når de legges i bløt. De utvikler da en geleaktig konsistens. Grunnet at de smaker veldig lite, så kan de lett kan tilsettes mange forskjellige retter uten at de påvirker smaken. En kan for eksempel lage uoppvarmet grøt såkalt «kjøleskap grøt» ved å bare tilsette chiafrø og havregryn sammen med melk og litt honning og la det svelle i kjøleskapet i minimum fem timer.

Chiafrø kan også erstatte egg som bindemiddel i bakst ved finmale en spiseskje chiafrø og tilsette tre spiseskjeer vann per egg. Grunnet det høye nivået av absorbering er de også veldig populære som tykningsmiddel i veganske og vegetarianske puddinger og som fortykningsmiddel i supper og sauser.

Frøene er en av de beste plante kildene for Omega 3 for de som ikke ønsker å innta fiskeolje. Tester indikerer også at chiafrø kan ha en positiv effekt på vektreduksjon.

Chiafrø har ett høyt innhold av essensielle fettsyrer, proteiner, antioksidanter, vitaminer og mineraler. Innholdet av fettsyrer er mye høyere enn de fleste andre frøsorter og de inneholder mye Omega 3. De er også en god kilde til fiber. Chiafrø anbefales også i kostholdet til folk med tarm og fordøyelsesproblemer og ligger lavt på FODMAP listen som er laget som forslag på mat som kan lindre symptomene av IBS som er en kronisk tarmforstyrrelse. For maks opptak av vitaminer og mineraler anbefales det å knuse frøene eller å la dem spire på samme måte som karse.

Det finnes ikke noe utlyst anbefalt mengde, men de fleste produsenter av chiafrø setter ett daglig inntak på ca. to spiseskjeer. Merk at frøene sveller relativt raskt så det anbefales ikke å skylle tørre frø ned i halsen.

Tips: En spiseskje chiafrø og en spiseskje linfrø i en kopp. Tilsett en sjenerøs mengde vann og la stå over natten. (Linfrø bruker lenger tid på å svelle enn Chiafrø). Røres ut i yoghurt. Tilsett gjerne bær og frukt etter eget ønske. Fiks ferdig frokost!

Vårt utvalg av chiaprodukter finner du HER.