Ayurvedisk tradisjon
Ayurveda er en urtemedisintradisjon i India og omkringliggende områder. Den er også kjent som «læren om livet» oversatt fra sanskrit. Tradisjonen ble utviklet for omlag 5000 år siden i Himalayas grenseområder og anses som verdens eldste helhetlig helbredelsessystem (enda eldre enn kinesisk medisin). Ayurveda betyr liv og viten eller vitenskap. Ayurvedisk medisin er ikke bare ett medisinsk system, men omfatter vitenskap, religion og filosofi. I starten var det bare en filosofisk basis for åndelige og religiøse disipler, men siden den også omfattet medisinsk kunnskap så spredde den seg til alle lag av befolkningen. Ayurvedisk medisin er opptatt av hele mennesket både fysisk, mentalt, emosjonelt og åndelig. Kunnskapen om Ayurvedisk medisin er gitt videre muntlig fra lærer til elev for så å bli skrevet ned på sanskrit i verseform i bøkene Vedaene som er datert til omkring år 1500 f.v.t. Disse tekstene er ikke bare medisinske, men også historiske og religiøse og sammen dannet de grunnlaget for den indiske kulturen. Oldtidens India hadde høyt utviklet hygiene og medisin. Historiske kilder forteller om sykehus, utvikling av plastisk kirurgi og offentlig næringsmiddelkontroll i århundrene før Kristus. Det aller første Ayurvediske medisinske fakultet ble grunnlagt omkring 600 f.Kr. På 1900 tallet ble Ayurvedisk medisin avfeid av engelskmennene som var den mest dominerende kolonimakten i India, og de stengte alle Ayurvediske medisinske fakulteter og forbød praktisering. Ayurvedisk medisin trakk seg tilbake til templene og i landsbyene der den fortsatt ble i praktisert i det skjulte, og da India ble selvstendig i 1947 ble den igjen ett gyldig medisinsk system. Ayurvedisk medisin er et offisielt godkjent medisinsk system både i India og Siri Lanka. I India er det ett av fire likeverdige medisinske systemer og finansieres delvis av det offentlige. I nyere tid har medisinske forskere i Vesten og Japan gitt denne formen for medisinsk praksis oppmerksomhet. WHO har også besluttet å støtte dens utbredelse i utviklingsland. Kanskje like mye for den medisinske vitenskapen som dens praktiske retningslinjer for livsførsel som omfatter alle aspekter i en daglig tilværelse.
Det er to sentrale lærebøker i Ayurvedisk medisin, Sushruta Samhita og Chakra Samita. Bøkene er delt opp på samme måte som bøkene i etablert medisin og inneholder blant annet kvinnesykdommer, barnesykdommer og indremedisin. Til og med medisinsk etikk og lege/pasient forholdet. Det Ayurvediske medisinske systemet spredte seg grunnet handelsruter, felttog og kriger. Mange andre medisinske systemer som for eksempel kinesisk, tibetansk og muslimsk medisin har derfor sine røtter i Ayurveda. Ayurveda spredte seg også til grekerne og romerne og ble senere basisen for europeisk medisin. Sentralt i Ayurvedisk tankegang er de fem elementene og de tre doshaene. Vata(rom og luft), pitta (ild og vann) og kapha (vann og jord). Disse er grunnleggende for balanse i sinn og kropp. Diagnosering foregår på kjent vis med diagnostikk, årsakslære, sykdomsutvikling, sykdomslære og behandling. Viktige behandlingsmetoder er kosthold, diett, kosttilskudd, fysisk aktivitet (for eksempel massasje, meditasjon og yoga), detox og livsstilsendring. Ayurvedisk medisin er fokusert på bruken av hele planter og urter. Ikke isolerte kjemiske stoffer på grunn av terapeutisk effekt ved bruk av naturmidler, og på grunn av bivirkningene som kommer ved bruk av rene kjemiske stoffer. Planteekstrakter samt honning og melkeprodukter er ofte brukt. Medikamentene kommer i form av piller, pulver, balsam og te uttrekk.
Under er noen av de mer kjente urtene i Ayurveda.
Ashwaghanda: Også kjent som «winter cherry» eller «indisk ginseng». Pulveret er laget kun av roten og anses som tryggere enn produkter som inneholder flere deler av planten. I Ayurvedisk medisin hevdes det at denne urten har en styrkende effekt på hele fysiologien deriblant økt toleranse for stress, bedret hukommelse og konsentrasjon, samt bidrag til bedre overskudd. Virker beroligende. Ashwaghanda er ansett som ett adaptogen som øker kroppens evne til å tilpasse seg stress og utøver en normaliserende effekt på kroppens funksjoner og brukes da for å styrke immunforsvaret og gi overskudd.
Blandes i smoothie, yoghurt og drikker som for eksempel juice. Har en bitter smak så det anbefales å brukes sammen med noe som nøytraliserer dette. Tradisjonelt blir pulveret blandet med varm melk og honning. Anbefalt mengde er en teskje om dagen.
Brahmi: Også kjent som «indian pennyworth» og under det latinske navnet Bacopa monnieri. Brahmi er en urt fra maskeblomstfamilien som er utbredt i tropiske og subtropiske strøk i alle verdensdeler. I Indias tradisjonelle medisinske system Ayurveda er bacopa en svært viktig urt og anses som et rasayana, et gjenopprettende tonikum som styrker både kroppen og sinnet. Urten brukes for å støtte nervesystemet, konsentrasjonen, hukommelse og for å styrke kognitive evner. I tillegg så hevdes urten å virke beroligende. Moderne forskning har vist at bacopa har gode effekter på helsen og indiske forskere anser urten for et adaptogen. En urt som fremmer generelt velvære på samme måte som ginseng.
Blandes med væske for eksempel melk og smoothie. Kan også blandes i yoghurt. Anbefalt daglig bruk er 2-5 gram.
Bukkhornkløverfrø: Bukkehornkløver (Fenugreek) også kjent som «greek clover», er en ettåring urt som kan bli opptil 60 cm høy og 35-40 cm bred. Planten blomstrer om våren og sommeren og etterfølges av frøene. De sigdformede frøene likner på små horn og bladene på urten kan likne litt på kløver som er derfor den har fått navnet Bukkhornkløver. Urten kommer opprinnelig fra det sørøstlige Europa og vestlige Asia, men vokser i dag også blant annet nord i Afrika og i Nord-Amerika. Urten er blant de eldste kjente medisinplantene vi kjenner til og har blitt brukt som medisin siden tidlig bronsealder, men har også hatt andre bruksområder før den ble kjent som medisin. Frøene blir brukt i forskjellige karri retter og ble også gitt til syke hester og kyr fordi dyr spiser urten selv om de ikke vil spiser noe annet. Urten ble også brukt til å få dårlig og insektangrepet dyrefôr til å virke mer tiltrekkende for dyrene og blir også brukt i dag som smakstilsetning i dyrefôr. Ayurvediske leger bruker den for å behandle bronkitt, leddgikt og urolig fordøyelse. Frøene blir også brukt for å stimulere til økt produksjon av morsmelk. Fuktede frø som utvikler en dekkende slimhinne, blir brukt for å rense opp slimhinner i kroppen samt som omslag på betente sår. Te av bukkhorn frø blir i Ayurvedisk medisin brukt for å lindre irriterte og såre slimhinner.
Kan brukes som krydder da gjerne på retter som inneholder kjøtt. Kan også brukes som te ved at en teskje pulver røres ut i varmt vann.
Triphala: Navnet betyr «tre typer frukt» og er som navnet sier en blanding av tre typer frukt som har blitt brukt i Ayurvedisk medisin i over tusen år. Blandingen består av Amalaki, Bibhitaki og Haritaki. Tre frukter som finnes i India. Blandingen brukes i Ayurvedisk medisin for å forbedre fordøyelse og lindre forstoppelse. Triphala blir også brukt for å rense mage og tarmer. Det hevdes også at Triphala er nyttig for folk med diabetes og øyesykdommer.
Amalaki (Emblica officinalis) også bedre kjent som Amla eller indisk stikkelsbær/indian gooseberry. Bærene har ett høyt innhold av C vitamin og er også et av de rikeste kildene til antioksidanter som vi vet om. Er også kjent som ungdomsfrukten siden de inneholder næringsstoffer som bidrar til å styrke bindevev, hår, negler, tenner og hud. I Indisk folkemedisin har bærene blitt brukt som medisin mot blant annet luftveisplager, infeksjoner, og mageproblemer. Bærene inneholder også antibakterielle og antiinflammatoriske virkestoffer.
Bibhitaki (Terminalia bellirica) er ett tre som vanligvis vokser i sørøst Asia. Frukten har lenge blitt brukt i Ayurvedisk medisin mot lungeproblemer, infeksjoner og svingninger i blodsukkernivået. Frukten inneholder også virkestoffer som bekjemper bakterie og virusinfeksjoner. Nyere forskning har spesielt vært interessert i fruktens antiinflammatoriske egenskaper.
Haritaki (Terminalia chebula) er ett tre som vokser i sørøst Asia og India. Frukten er rik på C vitamin og antioksidanter. Den har antiinflammatoriske egenskaper og nyere forskning indikerer at frukten kan ha en positiv effekt på bakterier i munnen samt ha en smertelindrende effekt. Haritaki har lenge vært brukt i indisk folkemedisin for å styrke immunforsvaret og for fordøyelsesproblemer.
Start med en teskje pulver i uken og øk dosen gradvis. Etter tilvenning er anbefalt bruk en teskje om dagen. Smaken kan virke litt bitter og blir derfor vanligvis løst opp i varmt vann sammen med søtning som for eksempel honning. Tas gjerne før ett måltid.
Tulsi: Det latinske navnet er Ocimum tenuiflorum men urten er også kjent som «Holy Basil», en hellig plante i hinduismen og også kjent som «dronningen av urter». Urten kommer opprinnelig fra India, men dyrkes i dag over hele verden grunnet dens rotfeste i både religion og som medisinsk urt samt som kjent type te. Urten er også ofte brukt i thailandske mattradisjoner. I Ayurvedisk medisin blir urten brukt som foryngende middel samt brukt for å rense energi og rehabilitering. Moderne forskning har klassifisert som en av de få adaptogene urtene. Det vil si at den virker beroligende og harmoniserende på folk som er utsatt for fysisk eller emosjonelt stress.
Brukes for det meste som te. Halv teskje per tekopp og la det trekke i ca. ti minutter. Inneholder ikke koffein.
Du finner våre Ayurvediske urter HER